NORSK
Previous Adventures
 


>> Back to letters.

Guestbook:

 

Here you can leave a greeting to Captain & Crew Guestbook.
 


Reisebrev fra: Kjell & Joar

Familien Kastdalen på Galapagos.

 

 

Som så mange andre seilere før oss så var første oppdrag på Galapagos og finne de som er igjen av Norske utvandrerne.

           I 1923 kom der en del Nordmenn til Galapagos for og drive med fangst og fiske, dette gikk imidlertid ikke så bra og de fleste returnerte etter hvert til Norge.  Vi fant huset til den første som kom her. Sigurd Graffer sitt hus så mer ut som en potetkjeller enn et hus men det lå i alle fall ved stranda. Der er nå et hotell med mange bungalower hvor huset står og de holder på og fikse opp men Sigurd sitt hus skulle de bevare som en slags turistattraksjon.

I 1935 midt i de dårlige tredveårene så kom der på ny Nordmenn som ville slå seg ned her. De kjøpte land (20 hektar) og begynte med jordbruk. Flere av disse returnerte også etter hvert til Norge men familien Kastdalen ble igjen. Torvald, Marie, sønnen Alf og 'tante laila' slo seg ned i høylandet og begynte og dyrke poteter, lage smør, jakte villsvin, drive gård og bygge hus. På den tiden var der ikke mye til veier her så de brukte esel til og frakte varer fram og tilbake til byen. Alf som bare var ti år når de kom her vokste etter hvert opp og begynte og jobbe på gården. Sammen med faren sin så hentet de under krigen en okse fra Panama som på en måte revolusjonerte melkeproduksjonen her da de få kuene som var her var villkuer som ikke ga mye melk. Der finnes nå en melk som heter 'la Nouega' og navnet er selvforklarende.  Alf giftet seg etter hvert med en innfødt og fikk to barn. Torvaldo og Maria.

Vi var så heldige og treffe både Torvaldo og Maria. Joar ringt til kona til Torvaldo og vi avtalte møte med han på Hotellet som familien nå også driver. Torvaldo tok oss med opp i høylandet hvor familien nå til sammen har over 200 hektar med jord. Han viste oss landskilpadder som hekker sammen med familiens kuer og huset som ble påbegynt i tredveårene.  Huset er nå fullt av norske ting og blir brukt som et slags  museum for turister på hotellet. I huset har de enda mye av det gamle som familien brukte for og livnære seg tidligere. Det var virkelig som et museum og vi satte stor pris på besøket. 

Torvaldo er nok dessverre den siste fra denne familien som kan Norsk, han lærte det egentlig med et uhell pga. 'bestefar' kun snakket Norsk på sine gamle dager men han har kalt opp en av sønnene sine etter Bestefar 'Alf' så en vet jo aldri.

 

Vi vil med dette takke Torvaldo for gjestefriheten og for at han tok seg tid til og vise oss rundt, der var ikke så mye vi fikk gjort til gjengjeld men etter og ha sett det utslitte tauet som holdt luken i resepsjonen hans og med båten full av tau så var vi raske til og komme og reparere.

 

 

 

 

 
 

  © Copyright 2004. Kjell Otto Stave. All Rights Reserved.